Side:Renæssansemennesker.djvu/214

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

med sine erfaringer, har man dog set en liten prøve under Ravenna-slaget, da det spanske infanteri tørnet sammen med de tyske geledder, som bruker selvsamme slagorden som schweizerne: her var spanierne, ved at kroppens bevægelser var fri og hjulpet av sine smaaskjold, trængt frem mellem og indunder deres spydrækker og stod sikkert, mens de gik løs paa dem, uten at tyskerne hadde nogen utvei med det; hadde ikke kavaleriet været der og gjort schok, vilde de ha gjort ende paa dem alle sammen. Man kan altsaa, naar man kjender manglen hos det ene og hos det andet av disse infanterier, reformere opstillingen fra grunden av, saa den kan holde stand mot kavaleri, og samtidig ikke behøver at frygte infanteriet. Hvilket sker ikke ved at skape nye vaabenarter, men ved en ændring i kampmetoden. Dette er av de ting som, naar de forordnes fra nyt av, skjænker en ny fyrste ry og storhet. — Derfor maa man ikke la denne anledning gaa fra sig. Paa det at Italien efter en saa lang tids forløp kan faa skue sin befrier. Jeg evner heller ikke at uttrykke med hvilken kjærlighet han vilde bli mottat i alle de provinser, som har lidt vondt ved disse oversvømmelser av fremmede, med hvilken tørst efter hevn, med hvilken urokkelig tillid, med hvilken pietet, med hvilke taarer. Hvilke porter vilde vel lukke sig? hvilke byer vilde negte ham lydighet? hvilken misundelse vilde reise sig imot ham? hvilken italiener vilde unddrage ham sin underdanighet? I hver mands næse stinker det av dette barbarvælde. La derfor jert berømmelige fyrstehus gripe