Side:Renæssansemennesker.djvu/151

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

det skulde de nok komme til at svie for! — og da skulde han le rigtig godt... Der faldt „ord fulde av gift og hidsighet“, skriver han; og han blev ham ikke svar skyldig. — Paven saa snedig tiden an. Cæsar Borgia søkte nu Firenze’s raad om tilladelse til at marschere gjennem Toscana til Romagna; raadet gjorde vanskeligheter, og det opfanger Machiavelli at paven i virkeligheten likte. Derav saa han med ett klart, at Giulio II ønsket bli manden kvit, men bare ikke aapenlyst vilde bryte sit løfte mot den som hadde hjulpet ham til pavestolen. Cæsar Borgia raste. Og Machiavelli godsnakket, gav likesom raad: han fik heller reise sjøveien til Romagna da, sa han. Imens tar Venezia ogsaa Faenza i Romagna, litt efter Rimini; paven og Frankrikes gesandt kommer i oprør over det, samtidig som paven nu føler sig helt løst fra det løfte han har git Cæsar Borgia, som altsaa ikke gjør hvad han har lovet: at befri Romagna; han skikker bud efter ham til Ostia, der han holder paa at utskibe sig, og forlanger utlevert papirerne paa de forter i Romagna, som endnu var Cæsar Borgia tro. Da han gjør vanskeligheter, blir der git ordre til at gripe ham; saa kommer han sættende til Rom og vil ialfald ha sikkerhet for nogen private eiendomme i Romagna, men man ænser ham ikke. Og da han saa tar til Napoli, blir han grepet av spaniernes feltherre og sendt over til sit hjemland. Dermed er Cæsar Borgia ute av Italiens saga.

Da Machiavelli midt i december atter er hjemme i Firenze, kommer der melding om vældig fransk nederlag i Napoli likeoverfor spanierne under Con-