Side:Reisehaandbog over Norge 9de Udgave.djvu/83

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Rute 6. Stengelsmd. Svenesund. Flesberg Ulvik Bro. .4lstad. 49 Fra 2Vybroen i Kongsberg (S. 4l) paa Laagens vestlige, h. Side, opover i Elvens Nærhed, hvor Stadshængslet sees. Ny, god Vei. Ti1v. Hans Gabel Aasen. Forbi Bikjenn, med nyt Hængsle, til Stengelsrud, hvor Bolkesjøveien (S. 56) gaar af ti1v. Her gaar Numedalsveien tilh. opover Dalen. Over Jo‘ndalselven; saa paa 1S’tengelsrudmoen frem til Laagen, i hvilken sees den nedre Ende af det lange Stryk, Pike.fossen; over Langeidmoen til dettes øvre Ende og saa over en anden Mo til et nyt Stryk, Trollerud-fossen Derfra over en Sandmo til Gaarden Haugen, hvor Veien gaar under Skudsvikaasen (tilv.). Her passeres Vammej’ossen, hvorefter Veien er sprængt ind i Fjeldet. Den gaar lige forbi Aabningen af en Stol1, som fører ind til Skudsvikgruben. Tilv. Dronningkollen, i hvis Nærhed ligger Vinoren Sølvværk. Længere fremme en nyt 8tryk, Grette-fossen, og saa kort efter † SVenesund, 17 pent Kvarter. Her over Elven, paa hvis anden, v. Bred Svene K1rke. Den gamle Vei bliver paa Laagens h. Bred. Her beskrives kun den nye Vei. Fra Svenesund over Laagen paa lang Bro, og derpaa forbi Sverre Kirke (tilh.). Saa svinges paa den nybyggede, flade og gode Vei nord- over tilv., i venlig, men ensformig Egn, med Udsigt opover den brede Dal, omgiven af lave Skovaaser. Langt oppe, forbi Gaarden þfføse, hvor Blejîjeld først sees. Derefter Lampeland (tilv.), hvorfra ikke langt til det fiskerige Vatnebrynnvand, og Fløtaaker (ti1h.), hvo aa over Lyngdals- elven. Videre over Stevningsmoen, forbi Gaarden 3;evning og Pladsen Møtet, hvorpaa en liden Skov. Efter denne forbi Grøsli, Rud og Flaaterud, der ligge samlede i en liden Grend, samt videre til Vangestad og over Vangestadmoen. Derefter sees Blefie1d og Syn-hovd i Veggli; kort efter † Søndre Flesberg 14 km., i fladt, aabent Lænde tæt ved Flesberg Kirke. Ti1h. Fleksaasnupen (677 m.). Pent Kvarter. Ligesaa paa Sønde- gaard, 30 km. fra Kongsberg Sidevel til Lyngdal udg-aar herfra, li e— og Nerst(u1 (31 km.) (S. 47) naaes frem til som fra Lamdpeland og det nedenfor omtalte I Sigdal, eller til Skotselvm (30 km.) (S. 39). Eqju. Ad enne kan over Vatnaas Kirkel Fra S. Flesberg væsentlig over store, flade Moer, først Aslefetmogen og derpaa, efter et kort aabent Stykke, over Evjumogen og forbi E1;ju. Over en Evje i Laagen. Siden over Vaklemogen, paa hvis sidste Stykke Veien er bygget over en stor Banke. Dele mellem Flesberg og Rollag. Derfra i Skov og siden i mere aabent Lænde til Fossan, hvor halvveis til den følgende Station. Aabent Lænde op til en Sving af Da.len, hvor Veien tilh. gaar langs Elven, som her rinder nede i en trang Kløft. I denne svinges frem til Ulvik Bro, et smukt Arbeide af Jern. I Fjeldet Vandstandsmærke efter den store Flom 1879. Her i romantiske Om- givelser over paa Laagens høire Bred, hvor oppe tilv. store J ættegryder. Snart atter mere aabent, over Flader frem til † Alstad, 17 km.; godt Kvarter. Gml. Bygning. Tilh., hinsides Laagen, det høie Fjeld Vraaga, der længe beholdes iSigte opover Dalen. FJeldvei til Tinn paa 8—1o ’l’. Ned til Tinnsjøen ved Hovin (S. 58). Fra Alstad bred Dal. Laagen flyder rolig i dens Midte. J ævnt opad, forbi Stærnes Bro til det vakre Fekjan (6 km.), der ligger paa en venlig F1ade, med vakker Udsigt nedover Dalen. Eieren af Fekjan mod- tager ogsaa Gjæster paa S0rkjebu (15 Senge), liggende paa Fjeldet i V. Om Bakke i Veggli regnes derhen 12 km. (??). Fra Sorkjebu til Hovin ved Tinnsjøen (S. 68) regnes 18 km.; det er meddelt, at (man kan gaa fra Sorkjebu om Morgenen og tage Formiddagsbaaden fra Tinnoset, naar man skal opover Tinnsjøen». Paa Vei til Bolkesjø regnes til Fosgg jj“ i 4 — Dr. Nielsen: Re1sehaandbog over Norge. —1;1— -ni