Side:Reisehaandbog over Norge 9de Udgave.djvu/230

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

l88 Rute 24. .Uradalen. Mor-ka-Koldedalen. Sotasæteren. 32c Tyin-Skogadalsbøen. Fra Tyin i omvendt Retning efter 31 til Ura(lalsvandet, hvor Veien til Vetti følges et Stykke opover, indtil Veidelet, nede ved Vandet, paa stenet Lænde med Fonner. (Vandet islagt 7. Aug. 1898.) Indenfor Vandet jævnt opover. med Uranostin-dens to Toppe tilh., i adskillig Ur og over store Vo1de, dannede af Skredene. Op paa Høiden af Uradalsmulen eller Ur-adalsbandet, M T. fra Vei- skillet-. Saa rask ned i den anden Uradal, tildels paa Sne, følgende Elvene venstre Bred; Glimrende Udsigt 1ilHorungrækken; Uranostinden i Ryggen. Godt Lænde. Nedimod Dalens SVil1g springes Ur-adøla; fremdeles godt Lænde. Tilv. sees FrikenWog bag —dette Fjeld en Stund Stølsnostinden. Tilh. Ur-anosis lange Ryg; storartet Landskab.. Ned til et lidet Vand. Videre gaar Veien op rti1h., ovenfor den store Ur, som her aldeles fylder Da1bunden. Her er i en fjern Fortid foregaaet en væl- dig Naturrevo1ution. En Top af Friken, hvis Ruiner endnu sees, er raset ned og ligger som store Stene tværs over Dalen, hvor Uradøla høres at risle nede mellem Stenene. Ikke ned iW Uren! Ud paa Styrt- ningen mod Utla(lalen, brat nedover til den opvardede Vei fra Friken, og der tiIh. Veien myret, ingenlunde overalt stærk. Varderne, tildels store, følges Veien gaar ned til Skogadøla Paa Bro over denne og.til (V71ZC,—-8 ’I’‘) Sk0gadalsbøen (S.—182). Den ovenfor nævnte Vei over S1aattaatÍiel(let kan ogsaa fra Eidsbugaren følges paa denne Linje. r 33. Mørke-Koldedalen er allerede flere Gange omtalt i det Foregaaende. Den er en af Jotunfjeldenes vildeste Dale; som mange andre hervæi-ende Da1fører e1— den et dybt Skar mellem to Vasdrag og har l o I Fra l’etti op Vettisgalderne og langs Moi-ka-Koldedøla til første Vand. Der kan gaaes med Vandene ti1h. og Fjeldvæggen tilv. Ved første Vand tilv. oppe iHø1den en Bræ, hvorfra jævnlig styrte Isblokker Afløb til begge Sider, idet kun et smalt W ned i Dalen, netop der, hvor Veien gaar. Band skiller mellem Vand1øbene. I Ø. l Slem Ur tilv. øverste Vand omgives af løber Vandet til Valdres-Kolde(l(1len, mod V. til Utla,— men forinden danner Afløbet, Morka-Kol(ie(løla, den store VettisJbss. Dalen besværlig at passere, paa sine Steder lige- frem farlig, hvorfor det maa fraraades at gaa tværsigjennem, medmindre Isen paa vandene er saa Þstærk, at den kan gaaes. I E l i bratte Fjeldvægge Forf. kom her frem ved at krybe mellem en Snefonn og Fjeld- væggen. Efter Vandene meget paa Sne og vasses talrige Bække; men Fare er her da ikke mere. Ned til Broen over Kolde- (lulselc-en (S. 187),— hvorfra Varder til Tyin, S. l87. ’ Forf. gik der i de sidste Dage af Juli 18“13, [ efterat Isen var smeltet. 10 ’I’. Vet1i-; TV1l1(lGhfiU8’Gl1. j 34. Fra S0tasæteren over Fjeldsli til Lyster. Denne Rute skjærer ligesom 35 Jotunfjeldene i deres vestlige Grænse; den udvider Reisefeltet mod V. og skaffer let Adkomst til nye, interessante Strøg. Ved † Pollj’ossen (S. l52) knyttes den til de nye Veianlæg til Geiranger og Stryn. Fra Ottas Dalføre til Sotasæteren S. 15l og S. lÖ2. Poli- foSsen-Eide 3 Dage Fra Sotasæteren (S. ]51) op paa Dalens Bagside gjennem Lie1i; over Bækkene Sota og Lille Sota (begge i flere Kvisler). Godt opvardet. Under 0pStigningen sees over RøikjeSkaalva-ndet, MySubyttÞa, Syn-pbytta og lige hen paa Høiden af Handspikje.W Úd0Ve1“ Dalen sees høit oppe, øverst ved Birkegrænsen, mellem Brennsæteren og SotaSæteren, nogle gamle Sætertufter efter Randsværkstølen og paa Solsiden efter Langsæter- stølen. (3Z4 T.) Birkegrænsen. Veien l)øier l1ertilh. mod SV., med svagere Stigning, tildels næsten jævnt. Opad mod Tveraadalen. Sækkebræen sees i N. Henover mod Tveraaen ned paa Fladen, hvor over Elven og opad paa dennes venstre Bred; stadig med nogen Bøining tilh. Tilv. Kollen Saa ind paa KolbT“æen, der paa Nordsiden har enkelte Sprækker, men neppe nogen paa Sydsiden. Tilv. Tveraadalskirken (2025 m.). Siden