Side:Reisehaandbog over Norge 9de Udgave.djvu/188

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

148 Rute ‘22. Ottadalen. Lalm. 1S‘ørem. Finna. den (omtr.11ZxT.). Man kommer frem ved (S. 124). En anden Vei fra F1tlsmboden Hovyov-den i østre Slidre, hvor man følger S. 113. Lan eveien ti1h. omtr. 4 km. op til Rogne

22. Gjennem 0ttas Fra Otta Station udgaar mod V. en Rute, der for Turister har megen Betyd- ning som en af de vigtigste Veie til Jotunfjeldene og ved de Fjeldveie, som i dens Fortsættelse føre over til Bergens Stift Gjennem de 1888 og 1895 aabnede FOrtsættelser over Fjeldet tit Geiranger og Strryn, Norges mest storartede Fjeldveie, er denne Rute bleven en af de interessanteste Daliere til Geiranger. i Landet Den har vistnok en stor Frem- tid for sig. 0ttas Dalføre er den mægtigste Sidedal til Gudbrandsdalen, helt som en Dal for sig. Den indbefatter tre Herreder, Vaage, Lom og Skiaaker. Fra Otta Telefon til Røiseim og Grjotlien. Fra ()tta til Maraak 165 (214) km. for Kr. 35.00. Fra ()tta (S. l4O) svinges ti1v. ind i den trange Ot“tadal, hvor den grønne Otta tilfører Laagen Vandet fra de vestlige Høifjeldes Bræer. Tilv. Pillargurikampen og Tokampen. 0ttadalen er Navnet paa den nedre Del af Dalføret, hvor der før 1861 ikke engang fandtes ordentlig Vei. Smal Vei langs Otta; først over en Furumo, hvorefter 0tta har et trangt Løb; tildels udoverhængende Klipper. I en Udvidelse af Dalen noget oppe tilh. .4asaaren. Herfra i 0ttas Nærhed, med adskillig Stig- ning og tildels gjennem Skov. Fjeldene høie; de gjøre, tiltrods for Skoven, et goldt Indtryk. Der sees tilbage paa Pillargurikampen’ og To- kampen. Forbi Flaafen (tilh.). ’1’ilv.;4asaa9—kampen og derefter Graahø. Tilh. Andershøen, der fortsættes indover som en lang, brat Ryg. Forbi spredte Gaarde og Pladser og derpaa gjennem Skov. F orbi nogle Pladser nede ved 0tta og atter i Skov, med Tolstadaasens bratte Vægge ti1h. Ved en Plads Fossen frem til Otta, som her danner Eide“fossen, og atter i Skov efter E1ven, paa hvis h. Bred, under Fjeldet Hovden, Gaardene Kleiven. Snart efter Lalm Bro, hvor tilv. Hedalsveien fra BCjølstad kommer ned (S. 140). ɔ † Bruvik, l7 km. Otta flyder nu med sagte, rolig Strøm. Dalen bliver mere aaben og bebygget; det er en egen, aflukket Bygd, Lalm, med ven- lig Natur. Her sees Skagsnebbet, der hæver sig over Vaagemoen. Videre i stor Bue langs 0t1a, med Udsigt til Fjeldene over mod Lesj e, forbi Hammer, Tolstad og Bjørn-stad (alle tilh.). Videre Snerle (Navnet udtales Snele) og saa i vakkert Lænde, hvor Dalen fremdeles er bred og bedre bebygget, langs 0tta, som her løber i trang Kløft, mellem skovbevoksede Klipper. Tilh. Skagsnebbet. Ved Øiene t-ilh. Sidevei til Laargaard; senere sees Emnets Dal; derefter glimrende Udsigt, som mod V. 1ukkes af Lom-seggen (2061 m.). Fra Øiene gjennem et 8trøg, som kaldes B.jørgen, til Uleberg. Videre til † Sørem, l2 km.; nyt Hotel; godt og pent; Vær. Kr. 1.40, Fr. 1.00, Aft. 1.25. FJeldvei til Dombaas. Til Haakenstad- sæteren (4 T.) som S. 142. Derfra i NØ. op paa Aasen med Slaadalen ti1v., til et lidet Skar Snart sees Hovedveien i Dovre og en stærk Fævei naaes, som fører til Hareggsæteren (3 T.). Herfra tydelig Fævei til Dombaas (11j; T.). Følges fra Haaken- stadsæteren Slaadalsveien længere mod N., stødes paa Fæveien: da 1 T. me1—e. I—’jeldvel til lIrennhaugen over Jean- dalcm, smlgn. S. 14l. — Vei over Slaadalen, S. l42. Vel over Vaagerosten, S. 141. — Finnen Dnlføre stikker fra Vaage op i V. langt ind i Fjeldene; fuldt af Sætre. Ved at følge det helt op har man kun en kort Vei over Fjeldet til Lom; .man kom- mer da forbi Hundsjøm ned til ɔStauxust. paa 0ttavandets Nordside, 3“—4 kI11— fI’ä LomS Kirke. Veilængden omtr. 35 km-