Side:Reisebilleder og Digte.djvu/211

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Spørg denne Slægt, hvorpaa den troer,
og hør, det er paa Lysets Seir.
Ja, hvad er Lys? — Dets rette Ord
er i vor Kamp et Mundens Veir.

9.

Dog — mellem Kampens hule Drøn
gaae Suk til Gud af Angst og Savn;
selv Tvivlen stammer nu den Bøn,
at helligt vorde maa Hans Navn.

Maa vorde helligt til Sabbath
fra Splid og Angst, som nu er vakt,
maa føles gjennem Folk og Stat
som alle Magters Overmagt.

Med Frygt gaae Tidens Helte frem
paa deres egen Bane nu,
og Tidens Løsen foran dem
har fyldt dem med en stille Gru.

Hvor er en Røst, der stærk og klar,
kan standse Verdens vilde Hast
og give al dens Grublen Svar
med Løsnet, der staaer evig fast!