på disse områder må dyrkes ved særlige statsinstitutter og laboratorier. Arvelære og raselære må bli kjernefag på alle skoler og universiteter. Særlig den biologiske undervisning av de unge kvinner må vies omhu. Der må læres respekt for og glede ved den generative oppgave.
Men det nytter ikke med opplysning alene. En må også ved praktiske foranstaltninger oppmuntre individer av god slekt til å stifte familie. Det skal ikke være forbundet med økonomisk straff å sette biologisk verdifulle barn til verden.
I forholdet til den såkalte mindreverdige, må den evgeniske bevegelse naturligvis la all individuell humanitet råde. Men det må kreves at der sondres mellom individet som enkeltvesen, og individet som slektsvesen. Oldtiden anerkjenner ikke denne sondring, men avskar de individer som ikke holdt mål i sunnhet og velskapthet fra å leve opp i det hele tatt. I sin misforståtte menneskekjærlighet har vår tid ikke sett noen helligere oppgave enn å hjelpe alt som er født av mennesker til å utfolde seg så fritt og sorgløst som mulig — også i forplantningsmessig henseende. Den evgeniske bevegelse bryter med begge disse prinsipper, og forlanger at individer som må antas å få mindreverdig avkom, nok får leve opp, men må hindres i å forplante seg. Når det gjelder å slå fast den arvelige mindreverdighet, er den største forsiktighet på sin plass, og en må derfor inntil videre innskrenke seg til å behandle de groveste tilfelle av arvelig belastning, idioti og imbecilitet og annet som gjør individet udugelig eller endog skadelig for samfunnet.
Den evgeniske bevegelse har alltid og overalt et begrenset sosialt legeme, et folk, til virkefelt. Dens oppgave er å forvalte de biologiske verdier, som folket eier, på beste måte. Det er derfor naturlig at den vil søke å danne seg et bilde av befolkningens biologiske sammensetning og beskaffenhet. Her vil selvsagt den beskrivende antropologi måtte gjøre det første arbeid. Dernest vil en så gå over til en nøyaktig registrering av hele nasjonen.
Er folket sammensatt av relativt ensartede raseelementer, f. eks. av overveiende «hvite» (nordisk, alpin, dinarisk, mediterran) har ikke evgenikken noe å bemerke til blanding innen nasjonen, unntatt i tilfelle hvor forplantningen av mindreverdige i det hele tatt søkes forhindret. Den vil heller ikke ha noe å innvende mot at landets borgere inngår ekteskap med utlendinger, som hører til en beslektet rasegruppe.
