Side:Rasehygiene (utdrag).djvu/51

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

folk med sverd, men selv kom de til å ligge under for det farligste av Østens våpen: dets forfinelse og fordervethet. På alle områder fikk løse seder og ubeherskethet innpass i Rom. Mest skjebnesvanger var oppløsningen av de gamle familiebånd, som tydelig kom til syne i den stadig tiltagende prostitusjon, i konkubinatsforhold, i kjønnslige perversjoner og utsvevelser av enhver art. Det gamle tuktige og verdige samliv mellom ektefolk vek plassen for en ubeskrivelig villhet og frivolitet. Mens ekteskapet før bare ytterst sjelden ble oppløst, hørte ekteskapsbrudd og skilsmisse no, tross lovene, til dagens orden. Samtidig avtok naturligvis folkets fruktbarhet i en uhyggelig grad. I en rekke lover prøvde staten å oppmuntre, ja, til slutt å tvinge, borgerne til å formere seg. Allerede de grachiske åkerlover tok denne sak opp, og seinere med stadig større styrke Cæsar og Augustus. Kronen på disse reformforsøk var den såkalte «Lex Julia et Pappia Poppea», som gjorde ekteskap og forplantning til ubetinget borgerplikt. Men hverken løfter eller trusler hjalp mer. Folket gikk med raske skritt sin undergang i møte. Raseblandingen tiltok, de gamle romer-ætter døde ut, og nasjonen hadde ikke annen måte å opprettholde og fornye seg på, enn å frigi treller og gi fremmede borgerrett. Etter hva Tacitus beretter bestod folket av nesten bare frigitte, og i hæren fantes ikke ekte romere unntagen i høyere stillinger. Til slutt fortrengte de fremmede de mindre fruktbare romer-ætlinger fullstendig, og dermed er Roms saga endt.

Germanerne.

Germanerne er romernes arvtakere i historien. De første skrevne vitnesbyrd vi har om dem stammer fra en romersk forfatter i imperiets forfallstid: Tacitus. I hans berømte bok Germania leser vi skildringer av germanernes slektsliv og slektspleie.

Germanernes berøring med romerne innskrenker seg ikke til at de gjennom århundrer kriget med dem for så i sein tid å bosette seg på romersk grunn og anta romersk kultur. Der er i det siste brakt bevis for at romerne i forhistorisk tid gikk i lære hos germanerne. Især var det, som den kjente historiker har vist, på bygningskunstens område at romerne mottok viktige impulser fra germanerne. Sine festninger