barn og den utelukker arvelig belastede barn.» Resultatet av disse strengt eksklusive kaste- og rasebundne slektslover er at det eldgamle indiske folk enda i dag lever og er i besittelse av en høy kultur og livskraft.
Ahura Mazda sa til Zarathustra: «Den mann sam har en kvinne står høyt over den som lever ugift, han som holder en heim står høyt over ham som ikke har noen, han som har barn står høyt over ham som er barnløs.» Det verste som kunde hende den gamle perser var å være barnløs. Da er brua til paradiset stengt for ham. Det første englene spør ham om, er om han har etterlatt en erstatning for seg selv i denne verden. Svarer han «nei» går de ham forbi.
Zarathustra, persernes store lovgiver, vilde føre sitt folk til lys og renhet og redde det fra mørkets og urenhetens makter. Som Kon-Fu-Tse og Manu setter han sunnhet opp som mål for slektslivet. En rekke lover handler om ekteskapet, som Zarathustra ivret for å fremme. Perserne levde i mangegifte. Med stor heftighet vendte lovgiveren seg mot de kjønnslige utsvevelser og perversjoner som truet med å forderve folket. Men Zarathustras formaninger til perserne var forgjeves. Perserne gikk — i motsetning til kineserne og inderne — til grunne.
Det gammel-egyptiske lovverk er skrevet av kong Menes på grunnlag av en lang tradisjon. Også her er renhet hovedtanken i alle forskrifter. Kong Menes’ kodeks inneholder vidløftige regler for vask, klededrakt, næring og faste. Den medisinske vitenskap må ha stått meget høyt hos egypterne. Helsevesenet var organisert av det offentlige, lægene later til å ha vært statens embetsmenn.
I likhet med perserne var også egypterne utsatt for nær berøring med mange slags faste og farende naboer, av hvem de lærte umoral og tøylesløse seder. Hverken perserne eller egypterne later til å ha kunnet stenge sine porter for fremmede. De antropologiske funn tyder
