Kampen for å redusere det store sluk av folkekraft som storbyen
representerer og i størst mulig grad å desentralisere befolkningen er
satt i gang i flere kulturland verden over, bl. a. i Tyskland, hvor
W. Darre satte seg i spissen for en ny «bondepolitikk» (Siedlungs-politik).
I en rekke omfattende verker har Darre utviklet jordbrukets
historie fra biologisk syn og påvist dets betydning for ethvert
levedyktig folk, og da ikke minst for den nordiske rase, hvis livsbetingelse
alltid har vært direkte knyttet til jorda og hvis egenskaper alene derved
har nådd sin rette utfoldelse. Da de tyske bønder forlot sin jord og
drog inn til byene, mistet de selve grunnlaget for sin eksistens og
deres før så tallrike barneflokker forsvant etter hvert. Det er no i Tyskland
opprettet arvegårder, hvor bare de beste elementer gis adgang til
jorda (med «beste elementer» forstås her folk som stammer fra en
sunn og sterk slekt). For å sikre seg at bonden blir på gården, finnes
der bestemmelser som går ut på at gården bare kan belastes i meget
begrenset målestokk etc.
Bondestanden har til alle tider dannet grunnlaget for kulturen. Eller som forskeren Rechenbach sier: Bondestanden, er ikke en stand blant andre, men folkets livskilde. Alle våre forfedre var bønder. Den jorddyrkende befolkning er vår egentlige rot. Uten rot kan, treet ikke leve og bære frukter. Derfor kan vi heller ikke unnvære bondestanden.
