kalles tidlig, andre seint, enkelte framkalles så å si av seg selv, andre må framkalles kunstig. Om et menneskes synsevne vet vi at den praktisk talt er fullt utviklet fra begynnelsen av og ikke kan «utvikles» eller forøkes ved øving. Om andre mer kompliserte egenskaper — f. eks. de fleste sjelelige egenskaper — vet vi at de framkalles langsomt og etter hvert og i høy grad er avhengig av miljø og øving. Men også disse egenskapers utvikling er begrenset og begrensningen finner en forutbestemt i kimcellenes kromosomer. Det er ikke øving som gjør mester, det er øving som viser mesteren. En fristes til å omskrive Goethes ord: Durch die Übung zeigt sich des Meisters Begrenztheit.
For en bedømmelse av forholder mellom arv og miljø har tvillingforskningen vært av stor betydning. De eneggede tvillinger har utviklet seg av ett og samme egg. Derav den store likhet, så vel i legemlig som åndelig henseende. De er identiske med hensyn til arveutstyr. De toeggede tvillinger har utviklet seg av to forskjellige egg, og deres arvestoff er ikke mer felles enn hos søsken i alminnelighet.
Hvorvidt et tvillingpar er enegget eller toegget, lar seg avgjøre idet en sammenlikner en rekke arvelige egenskaper hos de to, som i tilfelle av eneggethet nøyaktig vil stemme overens. Ifølge Gunnar Dahlberg er bl. a. følgende overensstemmelser påkrevd for å slå fast eneggethet: «Tvillingene må hva utseende angår likne hverandre inntil forveksling. Ørenes form, fingeravtrykkene og de øvrige kjennemerker må ikke oppvise noen synderlig forskjell.»
Da de eneggede tvillinger har samme arvestoff, kan en si at hvor der finnes forskjell mellom dem, kan denne bare være et resultat av ytre innflytelse: ernæring, skolegang e. l. På den måten får en et bilde av forholdet mellom arv og miljø. Også ved å sammenlikne de eneggede med de toeggede, kan en trekke verdifulle slutninger. Hvis de ytre forhold var avgjørende for individets utvikling, måtte de toeggede likne hverandre like meget som de eneggede (fordi oppdragelsen i begge tilfelle er noenlunde ens for de to «partnere»). Dette har imidlertid vist seg ikke å være tilfelle. Ifølge Newman er
