Hopp til innhold

Side:Rasehygiene (utdrag).djvu/21

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Slekt
Arv og miljø.

Individets utvikling bestemmes av to faktorer: arv og miljø. Alle individuelle egenskaper er betinget av en eller flere arvefaktorer, som i varierende grad virker influerende på disse egenskapers utfoldelse. Arveanleggenes omformning gjennom ytre innflytelser varierer likeledes. Enkelte anlegg omformes i sterkere grad, andre i svakere. Hvor det gjelder øyefargen, kan en si at det ytre forhold praktisk talt ikke spiller noen rolle for egenskapens utfoldelse. Velger man en egenskap som kroppshøyden, vil en derimot se at den avhenger av ernæringen — skjønt bare innenfor nokså snevre grenser. Forskjellen mellom menneskenes kropsshøyde er i overveiende grad arvelig betinget. Og det samme gjelder andre egenskaper. Vi vet hvilken betydning det har å komme i den rette skole, erverve kunnskaper, inspireres, men også her gjelder det samme: forskjellen mellom menneskenes åndelige nivå er i vesentlig grad arvelig betinget, ikke miljømessig.

Hvor det gjelder dyrene har en aldri vært i tvil om arvens avgjørende betydning. Enhver dyreavler vet og har alltid visst at arv og rase er grunnleggende begreper. Vil han orientere seg om et dyrs beskaffenhet, da spør han etter dyrets avstamning. Han spør ikke om dyret er vokst opp i heldige omgivelser. En vil kanskje innvende at f. eks. en hunds beskaffenhet i høy grad er avhengig av hvorvidt den har fått en god dressur eller ikke. Det stemmer. Tar man en hund av edel rase og gir den en god dressur, vil en få glede av den. Forsøker en det samme med en kjøter, vil gleden straks være atskillig redusert.

Men mennesket er da ikke et dyr vil en innvende. I biologisk henseende til en viss grad. Mennesket har en ganske annen åndelig utvikling, og det har blant annet noe som heter kultur. Men rent