Side:Rasehygiene.djvu/95

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Kongeniale slekter.

Som vi i et senere avsnitt skal komme nærmere inn på, har slektskulturen hos en rekke gamle kulturfolk vært av grunnleggende betydning for disse folks utvikling og beståen. Man finner hos de fleste av dem en rekke bestemmelser som tar sikte på å holde slektskvaliteten ved like. Vi ser da også hvordan en lang rekke av historiens førende menn hos disse folk er fremgått ved dette utvalg blandt de beste slekter — som kongeniale forbindelser. Vi finner den samme generative etikk hos kineserne, indierne, egypterne, inkaene og vi finner den hos våre egne forfedre, vikingene.

Under studiet av de gamle sagaer opdager vi hvorledes slektstanken er det centrale i menneskets bevissthet, og hvordan individene alltid blev betraktet som skudd på sin stamme. Island danner et ypperlig biologisk eksempel på et samfund som i vesentlig grad blev grunnlagt og holdt oppe ved noen forholdsvis få, men selekte slekter. Det var høvdingeslekter som utvandret til landet da de ikke vilde underkaste sig de forandrede politiske forhold i Norge. Det er ikke å undres over at islendingene blev bekjent som et sterkt og arvesundt folk, og at det utviklet sig en kultur som man ikke skulde tiltrodd et så lite og avsidesliggende folk. Den islandske diktning hører således til den ypperste i Norden.

Island danner intet enestående eksempel. Den sterke slektstradisjon holdt sig gjennem lange tider hos en rekke folk. Ennu i middelalderen og begynnelsen av den nyere tid ser vi at handverkerlauget utgjorde en utvalgt klasse, hvorav det utgikk en rekke kjente menn. Malere som Rembrandt, van Dyck, Dürer, Holbein, billedhuggere og arkitekter som Brunelleschi, Canova, Donatello, Ghiberti, diktere som Hans Sachs, Walther v. d. Vogelweide, filosofer som Kant, Rousseau, Bohme o. m. a. fremgikk alle fra handverkerlauget.

En storstilet slektsutvelgelse finner man også i vårt eget land inntil for 100 år siden. Den er kanskje en av