Hopp til innhold

Side:Rasehygiene.djvu/47

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Estland: (Lite utforsket antropologisk.) Estlenderne utskiller sig fra slaverne ved en større legemshøide, en smalere skalleform og ved lysere farver. De er opstått ved en blanding av den nordiske og den østbaltiske rase. Dog finner man også innslag av alpine og mongolske raseelementer.

Finnland: Befolkningen er sammensatt av forskjellige raser, som til dels har blandet sig. I sydvest og på øene er den nordiske rase overveiende. Denne svensktalende del av befolkningen er for øvrig i tilbakegang. I nord finnes lapper, likesom i Norge og Sverige, men i betydelig mindre antall. Selve hovedbefolkningen er for det meste av østbaltisk type til dels med mongoloid innslag.

Frankrike: I Sydvest-Frankrike er den mediterrane rase fremherskende med småvokste og mørkt farvede mennesker. I de vestlige deler finner man smalskaller, i Øst- og Mellem-Frankrike rundskaller. Det sydøstlige og middelhavsområdet er et blandingsområde for den alpine og mediterrane rase. I nordøst og nord like til Orleans danner den nordiske rase hovedbestanddelen.

Grekenland: Den klassiske oldtids greske folk var sammensatt av den nordiske rase, blandet med den mediterrane og dinariske. Det nordiske rase-element var særlig tydelig fremherskende i de førende lag av folket. Idag derimot er en blanding av mediterran og dinarisk-orientalsk rase overveiende, mens de nordiske bestanddeler er blitt trengt tilbake.

Holland: Den nordiske rase er fremherskende, men i det sydlige og sydøstlige er den alpine rase sterkt innblandet. Hollenderne er særpreget ved en stor legemshøide. Det minste menneskeslag bor i Nord-Brabant og Limburg. Skalleformen er i almindelighet temmelig smal, i Seeland, Utrecht, Syd- og Nord-Holland på sine steder sterkt rund. Friserne er renest nordisk.

Italia: I Nord-Italia finner man overveiende den alpine type, syd for Rom og på de store øer er derimot den mediterrane rase almindelig. Innslag av den nordiske rase er vekslende, sterkest er det i Nord-Italia. Man påtreffer over 60 prosent mørke typer i Kalabrien og Sardinien, i Venetien bare omkring 38 prosent.