«nærarbeide», dårlig belysning etc. Imidlertid har man funnet at også arveligheten spiller en fremtredende rolle. Det er nedtegnet tallrike familietavler som viser nærsyntheten som slektsegenskap.
Ontogenese —
individets utvikling. De forandringer individet gjennemgår fra
eggcellens befruktning til individets død. (Ifølge Haeckels biogentiske
grunnlov danner ontogenesen en kort gjentagelse av fylogenesen,
s. d.) Man kan skjelne mellem fire stadier: For det første
celleformeringen, idet det befruktede egg ved en rekke celledelinger
utvikles til en mengde celler. Dernest celledifferentieringen, idet forskjellige cellegrupper omdanner sig til cellevev,
hver med sin spesielle funksjon. Et videre skritt er cellevevenes
omdannelse til organer, og endelig utviklingen av et organisk hele,
hvori de forskjellige organers funksjoner innordnes en felles livsplan — individet.
Pangeneseteori —
arvelighetshypotese opstillet av Darwin. Darwin mente at der fra
legemets celler løsrives små korn, som sprer sig over hele organismen
og til slutt samles i kjønnscellene, hvorved de overføres på avkommet
og således bringer dette til å utvikle sig i overensstemmelse med
morsorganismen. Man øiner muligheten for arv av erhvervede egenskaper,
og i det hele må teorien i denne sin utformning sies å være forlatt.
En annen sak er det at en videre utvikling uten noen som
helst forbindelse mellem kroppsceller og kjønnsceller, forekommer
helt meningsløs. Mon ikke Darwin har sett dypere enn mangen
moderne kromosomforsker på dette punkt.
