parten av sine anlegg gjennem den ene og halvparten gjennem den andre av foreldreindividene. Enn videre at disse anlegg ikke «smelter sammen» hos det nye individ, men vedblir å bestå ved siden av hverandre for atter å skille lag, spaltes i neste slektledd.
Et tilfeldig valgt dyreeksperiment vil best illustrere forholdet. Ved krysning mellem to kaniner av ren, men forskjellig rase, en farvet og en hvit — vil avkommet arve anlegget for farvet skinn fra den ene og anlegget for hvitt skinn fra den andre av foreldrene. Samtlige disse vil imidlertid — tross det blandede anlegg — ha farvet skinn, fordi dette anlegg er «sterkere» — dominerer over — det annet.
Ved møte mellem to sådanne igjen, vil den hvite farve springe frem igjen hos en ganske bestemt prosentsats (25 pct.) av avkommet.
Den hvite pelsfarve hos det ene utgangsindivid er altså ikke forsvunnet, men har bare «hoppet over» et ledd og dukker atter frem hos nevnte 25 prosent av «barnebarna».
Den arvemessige forklaring er følgende:
Betegner vi anlegget for farvet skinn med bokstavet F, anlegget for hvitt med det tilsvarende lille bokstav f, — da er arveformlen for det ene utgangsindivid, det farvede F F, mens arveformelen for det andre, det hvite, er ff. Ved krysning mellem disse to vil samtlige efterkommere arve anlegget F fra den ene og f fra den annen, og deres arveformel bli Ff (at samtlige disse tross det blandede anlegg har farvet skinn, kommer som sagt av at dette anlegg er sterkere enn det annet).
Ved møte mellem to sådanne F f-individer er følgende fire mulig heter til stede:
- Efterkommerne ar ver anlegget F fra begge foreldrene. Deres ar veformel blir F F (25 prosent).
- Efterkommerne arver anlegget Ffra den ene ogffra den annen eller