Hopp til innhold

Side:Rasehygiene.djvu/289

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Antropologi
læren om menneskene og deres kjennemerker, særlig rasemessige. De viktigste kjennemerker for rasebeskrivelsen er form og størrelse av de forskjellige deler av legemet, samt farvene på øinene, hår og hud. Antropologiens opgave er ved hjelp av disse kjennetegn å sondre mellem menneskerasene og fastslå deres utbredelse og oprinnelse. Denne forskning er av rent beskrivende art. En nyere, mere biologisk betonet retning beskjeftiger sig også i vesentlig grad med rasenes sjelelige egenskaper og en vurdering av disse. Kan man betegne den beskrivende del av antropologien som den mest eksakte, må man betegne den vurderingsmessige del som den mest betydningsfulle.


Arv av erhvervede egenskaper
har vært et omstridt spørsmål innen biologien. Man antok tidligere at de egenskaper foreldrene erhverver sig kom avkommet arvemessig tilgode, at f. eks. åndsarbeidernes efterkommere fikk et åndelig «fortrin», kroppsarbeidernes et legemlig «fortrin» etc. Senere er teorien forlatt, bl. a. på grunn av den kjennsgjerning at egenskaper som sådanne ikke arves, bare anlegg. I og med denne adskillelse mellem anlegg og egenskaper blev grunnlaget for arv av erhvervede egenskaper revet bort. (Jvfr. den Lamarckianske lære). Der er også utført tallrike dyr- eog planteeksperimenter. Av disse er det ingen som