av forbrytelse og ulykke, vilde troen på den fremtidige biologiske stat få en sterk støtte.
Betingelsen er at vårt rettsvesens representanter forstår sin opgave, og efter hvert innser at forbryterspørsmålet er et biologisk problem.
Undervisningsvesenet bør revideres derhen at biologi og helselære
inngår som obligatoriske fag. Skolens opgave er å frembringe
livsdyktige individer, ikke bleke eksamenskandidater.
Sannheten er at skolen istedenfor visdom innprenter elevene utenatlærte
meninger, istedenfor innhold tomme formler, istedenfor
ånd mekanikk, istedenfor tenkning innpodning av fremmede
tanker.
En grunnfeil er at skolen gir samme undervisning til begge kjønn, og danner et slags grunnlag for kvinnens maskuliniseringstendens. Fellesgymnasiet, de felles pensa, den felles sport, de felles eksamina og senere studiene, må helt selvfølgelig vekke den følelse hos kvinnen at staten vil utdanne henne som en slags dobbeltgjenger av mannen. Hun utvikler sig som følge derav ofte til en karikatur av det som skaperen har ment med henne da han gjorde henne anderledes og bestemte henne for andre opgaver. Maskuliniseringstendensen har bidratt til å løsne kvinnen fra familien og hjemmet. Hun fornektet ekteskapets og hjemmets idealer og ofret sig for studiene. Men kvinnen er ikke skapt til å tenke, føle og handle som en mann.
Alle inngangsporter, også til de offentlige arbeidsområder, bør naturligvis stå åpne for kvinnen. Men ingen kvinne bør tvinges, ja ikke engang opmuntres til å forsøke sig i utpreget maskuline stillinger. Som styrmann eller kaptein på et skib, som ingeniør til å bygge broer eller politibetjent til å slåss med gangstere, egner hun sig ikke. Derimot egner hun sig for stillinger hvor de typisk kvinnelige karaktertrekk kommer frem: hennes tålmodighet, kjærlighet og evne til å ofre sig. Om sykepleierskenes offervillige arbeid er det skrevet bøker. Hun er dessuten
