Side:Rasehygiene.djvu/26

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

hyppig representert, mens antallet av små mørke typer tiltar mot syd. I Nord-Frankrike er det den nordiske rase, i syd den mediterrane, henholdsvis den alpine, som trer relativt sterkest frem.

«På min siste reise gjennem Belgia og alle deler av Frankrike,» sier Henry Fairfield Osborn, «hadde jeg et sterkt inntrykk av hvor liten innflytelse ensartede omgivelser gjennem flere tusen år, og ensartet opdragelse gjennem tusen år har vært i stand til å utøve på de tre fra hinannen avvikende raser, som utgjør Frankrikes befolkning: Den mediterrane, den alpine og den nordiske.»

Et eksempel på hvordan rasemessigheten og sproglige begreper kan blandes sammen, er den såkalte «keltiske» rase, en betegnelse som er blitt brukt om folkestammer av både nordisk, mediterran og alpin oprinnelse. Man kan i høiden tale om et keltisk sprog og en keltisk kultur. Noen keltisk rase finnes ikke.

Betegnelsen den «hvite» rase, som ofte brukes, omfatter i virkeligheten en rekke forskjellige raseelementer, likeledes den «latinske» rase, som er et sprogsamfund, eller endog den «italienske» rase o. l. som ikke er uttrykk for rase, men nasjonalitet. Meget utbredt er betegnelser som den «germanske» og den «slaviske» rase. Heller ikke her dreier det sig om rase, men om folkeslag, sammensatt av forskjellige rasemessige bestanddeler. Dette gjelder i ennu høiere grad betegnelsen den «romanske» rase som omfatter en tilfeldig samling av raser.

En viss sammenheng mellem rase og sprog, rase og religion etc. eksisterer dog. Oprinnelig har sproglig fellesskap utvilsomt vært uttrykk for rasemessig fellesskap, til dels gjelder det samme nasjonalitet og religion. Den dag idag kan man gå ut fra at folk som bekjenner sig til den muhamedanske tro har en annen rasemessig sammensetning enn de folkeslag som bekjenner sig til den kristne. Folk som taler engelsk har en annen sammensetning enn folk som taler italiensk etc. Sammenhengen rase—sprog, rase—religion, var dog betinget av en viss isolasjon og opløstes efterhvert som denne ophørte. Med det sterkt økede mellemfolke-