Hopp til innhold

Side:Rasehygiene.djvu/21

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Om raser.

Den menneskelige biologis viktigste grunnsetning er at menneskeheten ikke er en enhetlig skapning, men opdelt i en mengde grupper, som fysisk og psykisk er forskjellig fra hverandre: Rasene. Den gamle rasjonalistiske ide om «mennesket» som et vesen med bestemte kjennetegn opløstes da antropologien kom og fortalte at dette menneske i virkeligheten ikke finnes. Mennesket har spesielle kjennetegn — vi kaller dem rasetrekk — det er enten mørkhudet, lyshudet eller gulhudet, det er enten mørkøiet eller lysøiet, eller noe midt imellem.

Menneskeslekten er sammensatt av grupper som er mere eller mindre ulik hverandre, men som hver for sig har ensartet preg og som bevarer denne ensartethet i rasetrekkene så lenge forplantningen skjer innen gruppens enemerker. Rasetrekkene er nettop et uttrykk for arv, idet de betegner de grenser som de renrasede individers egenskaper varierer innenfor. Gjennemsnittsverdiene av de forskjellige egenskapers variasjonsbredde gir et uttrykk for rasens karakteristiske egenskaper. Idet avkommet ifølge Mendels lov arver sine anlegg gjennem begge foreldre vil også barnas egenskaper variere mellem de samme grenser som er betinget av foreldrenes rasemessige beskaffenhet. Er foreldrene av samme rase, blir avkommet altså også ensartet, eller renraset. Er foreldrene derimot av forskjellig rase, vil det opstå en arvelig uensartethet, en raseblanding.

Man hører ofte anført mot raseteorien at det å inndele menneskene i klasser efter deres rasemessige anlegg er et inngrep i