Side:Rasehygiene.djvu/202

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

arbeidet vilde muligens gå raskere hvis alle europeiske stater innså nødvendigheten av og fordelene ved å hjelpe dette hjemløse folk til å få sitt fedreland tilbake.

Hellenerne.

I Hellas står to vidt forskjellige sociale idéer mot hverandre, legemliggjort av de to viktigste stater Athen og Sparta. Det politiske og kulturelle skille kommer sterkt til syne også i de generative organisasjonsprinsipper og skaper vidt forskjellige biologiske grunnlag for de to folkestammers historie. Athen er bygget på karrig jord nær havet, dets blikk rettes naturnødvendig utad, og blir åpent for alt fremmed. Sparta derimot ligger i et bredt fruktbart dalføre, «havet er langt borte og uten Attikas lokkende havner, i vest kneiser Taygetos takkede tinder, i øst kaster Parnon de krefter som gjerne siver ut av landet tilbake til den mettede dal,» tilbake til midtpunktet. «Atheneren var verdensborger og det stod fritt for enhver å bytte hjemlandets jord med fremmed, og ikke mindre bød byen de fremmede et hjem... Spartaneren derimot stod dersom han utvandret under trussel om dødsstraff. Når en sendemann kom til Lakedämon, mottok vakten gjestene oppe ved Eurotas klippeport, uten følge fikk han ikke komme inn i byen. Athens krefter synes centrifugalt rettet, Spartas centripetalt, og selv om disse betegnelser i sin mekaniske ensidighet er overdrevne, så gir de dog et begrep om hvordan Athen blev tomt fordi det stadig øste og øste ut av sine oprinnelige krefter og hvordan Sparta stivnet i et stadig kretsløp omkring sin egen midte.»

Ifølge denne merkelige forskjell i sin kulturelt- åndelige konstitusjon måtte Athen og Sparta utvikle sine slektslover på to helt forskjellige måter. Athens generative organisasjonsform kan betegnes som et åpent system, — spartanernes derimot som et lukket system. I Athen vant grunnsetningen om den enkeltes frihet og lykke og de humanistiske idéer om alle menneskers likhet stadig mere tilslutning. Følgen var en mang-