Side:Rasehygiene.djvu/197

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

eugenisk betydning. Manu befaler: «Brudgommen skal omhyggelig prøves i mannbarhet.» (Nossig). Men kontrollen med brudens helse, fødedyktighet og gode biologiske medgift er ikke mindre skarp, efter et ord av Yajnavalkya: «Brahmanen skal ta en hustru av en stor familie av vedakyndige som er berømt ved 10 menn, men aldri av en nokså velhavende familie, dersom den er belastet med arvelig sykdom.» Nossig sammenfatter denne lovgivning slik: «Den fordrer sanitær kontroll med begge parter før ekteskapet, den hindrer ekteskap som vilde ha forløpet uten kjærlighet og uten barn og den utelukker arvelig belastede barn.» Resultatet av disse strengt eksklusive kaste- og rasebundne slektslover er at det eldgamle indiske folk enda idag lever og er i besiddelse av en høi kultur og livskraft.

Perserne.

Ahura Mazda sa til Zarathustra: «Den mann som har en kvinne står høit over den som lever ugift, han som holder et hjem står høit over ham som intet har, han som har barn står høit over ham som er barnløs.» Det verste som kunde hende den gamle perser var å være barnløs. Da er broen til paradiset stengt for ham. Det første englene spør ham om, er om han har efterlatt en erstatning for sig selv i denne verden. Svarer han «nei» går de ham forbi.

Zarathustra, persernes store lovgiver, vilde føre sitt folk til lys og renhet og redde det fra mørkets og urenhetens makter. Som Kon-Fu-Tse og Manu setter han sundhet op som mål for slektslivet. En rekke lover handler om ekteskapet, som Zarathustra ivret for å fremme. Perserne levet i mangegifte. Med stor heftighet vendte lovgiveren sig mot de kjønnslige utsvevelser og perversjoner som truet med å forderve folket. Men Zarathustras formaninger til perserne var forgjeves. Perserne gikk — i motsetning til kineserne og inderne — til grunne.

*