Pullen Burry, Sapper, Gentz og andre. Sapper påviser hos Mellem-Amerikas mestiser særlig deres ringe utholdenhet, påfallende mangel på energi og deres upålitelighet og løgnaktighet i forretningsanliggender. Samme resultater beretter Gentz om fra Sydvest-Afrika, hvor krysningsprodukter av europeere og farvede kvinner av alle raser danner en heterogen masse av «brautende, anmasende, upålitelige og uærlige bastarder».
Lægen og eugenikeren Renato Kehl sammenfatter sine erfaringer slik: «Krysningen mellem hinannen fjerntstående raser virker forstyrrende på den naturlige utvikling og bidrar neppe til å høine folkenes nivå. De som måtte innta det motsatte standpunkt savner enhver vitenskapelig begrunnelse for denne påstand. Fra eugenisk synsvinkel er jeg en motstander av all blanding mellem raser, det vil si hvor det gjelder individer av hvit rase overfor negre, indianere og de gule. Blandingstyper tåler ikke sammenligning med de relativt rene raser. Bare et feilaktig grunnsyn kan hevde deres likeverdighet eller endog overlegenhet.»
Meget sterkt betoner forskeren Agasis rasekrysningens uheldige innflytelse: «Den som tviler på at rasekrysning er av det onde,» sier han, «og av misforstått menneskekjærlighet vil rive alle skranker mellem rasene ned, han behøver bare å komme til Brasilia. Han kan simpelten ikke benekte den skade som skjer ved rasenes sammensmeltning, som her er sterkere enn i noe annet land på jorden, og tilintetgjør de beste egenskaper hos de hvite, negrene og indianerne, mens en ubestemmelig bastardtype uten legemlig og åndelig energi blir tilbake.»
Det er så langt fra tilfelle at raseblandingen skaper en ensartet mellemtype — en «blend» — at den tvert om skaper en stadig mere mangfoldig og broket forskjelligartethet innen befolkningen. Drømmen om at en stor kosmopolitisk rase, en jevn likeartet mennesketype vil opstå, når engang alle jordens
