tapte jeg 10 000 francs i Auteuil. Jeg er skrækkelig misundelig paa Deres mor for hendes bedaarende Rolls Royce, men jeg kan aldrig vinde penger til at kjøpe mig en for.»
«Uheld i spil» mumlet Peter som hadde bestemt sig til at gjøre et godt indtryk og ikke skyet nogen banalitet.
Madame Raskowsky saa opmuntrende paa ham.
«Men De er jo medlem av jockeyklubben, hr. van Heeren,» sa hun. «De kan sikkert gi mig gode tips. Endnu har jeg et par tusen francs som jeg maa spille bort idag.»
«Mummy,» sa Peter til sin mor, «faar jeg lov til at ta Madame Raskowsky med mig ned i jockeyklubbens indhegning og vise hende hestene, saa skal vi plukke ut en vinder. Jeg tror ikke du blir alene længe, for mit selskap over paa tribunen her ved siden av snakket netop om at de hadde lyst til at komme over og hilse paa dig.»
Madame van Heeren smilte elskværdig til sin søn. «Jeg er ikke den som vil staa min eneste søns lykke iveien,» sa hun. «Bare forsvind.»
«Vet De virkelig noget?» spurte Madame Raskowsky ivrig og grep Peter i armen mens de gik bortover mot indhegningen, hvor hestene blev motionert.
Peter nikket paa hodet og blunket som den der er bak kulissene.
Andet løp var nu slut og det tredje som var det første hvor Mc. Fee deltok, skulde netop til at begynde.
Peter anbragte tusen francs for sig selv og tusen