Side:Per Sivle - Sogor.djvu/108

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Og porten small i etter henne.

So snudde eg og bauta meg fram gjenom folkestraumen i gatorne; eg var misnøgd med meg sjølv og med heile verdi, og eg kom til aa tenkja: kor sælt aa kunna eiga, liksom Vaarherre, evle etter ynskje til aa hjelpa den hjelpelause.

————————