Side:Peer Gynt.djvu/262

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Kan du sige mig det? Hvis ikke må jeg hjem,–

gå under i de tågede lande.

SOLVEJG

(smiler)
O, den gåden er let.

PEER

Så sig, hvad du ved!
Hvor var jeg, som mig selv, som den hele, den sande?
Hvor var jeg, med Guds stempel på min pande?

SOLVEJG

(smiling)
I min tro, i mit håb og i min kærlighed.

PEER

(studser tilbage)
Hvad siger du –? Ti! Det er gøglende ord.
Til gutten derinde er selv du moer!

SOLVEJG

Det er jeg, da; men hvem er hans fader?
Det er han, som for moderens bøn forlader.

PEER GYNT

(et skær af lys går over ham, han skriger)
Min moder; min hustru, uskyldig kvinde! –
O, gem mig, gem mig derinde!
(han klynger sig fast og skuler ansigtet i hendes skød. Langs stilhed. Solen rinder.)

SOLVEJG

(synger sagte)
Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge dig, jeg skal våge.–