Denne siden er ikke korrekturlest
Umuligt! Forøvrigt, den tid, den sorg!
- Kære mand, lad mig låne mig selv på borg;
- jeg er snart her igen. Kun engang man fødes;
- og sig selv, som man skabtes, holder man på.
- Ja; er vi enige?
KNAPPESTØPEREN
- Nå da, lad gå.
- Men husk, ved næste korsvej vi mødes.
- (PEER GYNT løber.)
- (Længere borte på moen)
PEER GYNT
- (i fuld fart)
- Tid er penge, som skrevet står.
- Den, som nu vidste, hvor korsvejen går; –
- kanske er den nær, og kanske fjern.
- Jorden brænder mig som gloende jern.
- Et vidne! Et vidne! Hvor finder jeg nogen?
- Det er næsten utænkelig her i skogen.
- Verden er fuskværk! Stellet er slet,
- når en mand skal bevise sin soleklare ret!
- (En gammel kroget gubbe med stav i hånden og pose på nakken trasker foran ham.)
GUBBEN
- (standser)
- Kære, vakkre, – en skilling til en husvild kall.
PEER GYNT
- Undskyld; jeg har ikke skillemynt ved hånden –
GUBBEN