Side:Peer Gynt.djvu/233

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Nu blir vi enige. Svovelpølen

er ikke for jer, der plasked i sølen –

PEER GYNT

Og følgelig, ven, kan jeg gå som jeg kom?

KNAPPESTØPEREN

Nej, følgelig, ven, skal du smeltes om.

PEER GYNT

Hvad er det for kneb I har fundet på
herhjemme, mens jeg i utlandet lå?

KNAPPESTØPEREN

Skikken er gammel, som Slangens skabelse,
og beregnet på at hindre verdifortabelse.
Du kender jo håndværket, – ved vel, at tidt
kan en støbning arte sig, rent ud sagt skidt;
stundom blir knapperne hæmpeløse.
Hvad gjorde du så?

PEER GYNT

Jeg slang skrabet væk.

KNAPPESTØPEREN

Ja vel; Jon Gynt havde ord for at sløse,
så længe han åtte i skæppe og sæk.
Men, Mester, der du, er sparsom, han;
og derfor blir han en holden mand.
Han slænger ikke væk, som rent udugeligt,
hvad der som råstoff kan blive brugeligt.
Du var nu ætlet til en blinkende knap
på verdensvesten; men hæmpen glap;