Side:Peer Gynt.djvu/113

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Ja, det er vi begge to.

(kaster en snor om stolen, hvor katten ligger, tager en kæp i hånden og sætter sig foran på sengefoden)
Hyp! Vil du rappe dig, Svarten!
Moer, du fryser vel ej?
Jo-jo; det kendes på farten,
når Grane lægger ivej!

ÅSE

Kære Peer, hvad erm det som ringer-?

PEER GYNT

De blanke dumbjelder, moer!

ÅSE

Hu, nej da, hvor hult det klinger!

PEER GYNT

Nu kører vi over en fjord.

ÅSE

Jeg er ræd! Hvad er det, som bruser
og sukker så underligt vildt?

PEER GYNT

Det er granene, moer, som suser
på moen. Sid bare stilt.

ÅSE

Det gnistrer og blinker langt borte.
Hvor kommer den lysningen fra?

PEER GYNT

Fra slottets ruder og porte.
Kan du høre du danser?

ÅSE