Side:Peer Gynt.djvu/111

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Ja, minds du! Så legte vi slæde,

når faer din i langfart for.
Felden var karmesprede
og gulvet en islagt fjord.

PEER GYNT

Ja, men det allerbedste, –
moer, kan du minds det med? –
det var dog de glupe heste –

ÅSE

Ja, mener du ikke jeg vet-?
Det var Karis kat vi fik låne;
den sad på en kubbestol –

PEER GYNT

Til slottet vestenfor måne
og slottet østenfor sol,
til Soria-Moria-slottet,
gik vejen både højt og lavt.
En kæp, som vi fandt i kottet,
du brugte til svøbeskaft.

ÅSE

Der fremme i dumpen jeg kneiste –

PEER GYNT

Jo, jo; du gav tømmen løs,
og vendte dig, jævnt som vi rejste,
og spurgte mig om jeg frøs.
Gud signe dig, gamle styggen, –
du var dog e kærlig sjæl-!
Hvad ynker du for?

ÅSE