sikkerhetssystemer opereres også elektronisk. Etterretningstjenestene finner lettere den informasjonen de er ute etter når norske datasystemer er tilknyttet internett.
Fremmede etterretningstjenester utnytter den manglende kontinuiteten i oppgraderingen av programvare og brannmurer til å utføre sitt arbeid. I tillegg nyter de godt av at verdifull informasjon i liten grad krypteres og at slik informasjon sjelden deles opp og legges på ulike databaser.
Utro tjenere hos en institusjon eller bedrift som er mål for etterretningen, kan tilrettelegge for datanettverksoperasjoner. Etterretningstjenester kan lettere infiltrere bedrifter og institusjoner når arbeidsgivere ikke grundig nok sjekker bakgrunnen til arbeidssøkere. Wikileaks-publikasjonene viste at også statlige etater med gode rutiner for klarering av ansatte og behandling av informasjon, kan bli rammet av utro tjenere.
Spredning av masseødeleggelsesvåpen
Det pågår ulike former for anskaffelsesvirksomhet i Norge. Fremmede stater etterspør teknologi og kunnskap innenfor en rekke tekniske og naturvitenskapelige fagområder. Flere sivile teknologiområder kan også benyttes militært, blant annet til produksjon av masseødeleggelsesvåpen.[1] Aktører knyttet til Iran er spesielt aktive når det gjelder forsøk på å skaffe slik teknologi i Norge. Norske bedrifter og forskningsmiljøer må forvente at forsøk på å skaffe teknologi og kunnskap, i strid med etablerte sanksjonsregimer, vil vedvare i tiden fremover.
Det norske markedet blir sett på som en attraktiv arena for innhenting av nøkkelteknologi innen tekniske og naturvitenskaplige fagområder. Spekteret av teknologi og kunnskap som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen, er stort. Aktører fra land av bekymring har fokus på ulike naturvitenskapelige studieretninger i Norge, for å tilegne seg kunnskap og kompetanse som er relevant i et mulig våpenprogram.
Det er vanskelig å skille handelsfremstøt og forespørsler om teknologi til sivil bruk fra skjulte militærrelaterte forespørsler. Ulike metoder brukes for å skjule at en henvendelse kan ha tilknytning til et våpenprogram. Dette omfatter blant annet bruk av dekkfirmaer for å skjule sluttbrukerne.[2] Sivile prosjekter blir brukt som skalkeskjul for anskaffelser til kjernefysiske eller militære anlegg. I enkelte tilfeller transporteres relevante produkter og teknologi via mellomledd i flere ulike land, før de ender opp i for eksempel Iran. På samme måte blir også Norge benyttet som transittland for skjulte anskaffelser av teknologi.
Det er grunn til å anta at metodene for å omgå eksportkontrollen og sanksjonsregimer stadig vil videreutvikles. Interessen for norsk teknologi vil vedvare også i 2012. Norske bedrifter og fagmiljøer vil fortsatt få henvendelser fra aktører som er involvert i spredningsrelatert virksomhet. Vi forventer at norske firmaer og forskningsmiljøer også i år vil motta studenter og forskere som det kan knyttes bekymring til. I enkelte tilfeller reiser studenter eller forskere ut på eget initiativ for deretter å bli for søkt rekruttert ved hjemkomst eller under studiene. Disse kan bli presset til å bidra med relevant kompetanse, som kan være viktig i forbindelse med
utvikling av masseødeleggelsesvåpen.
