Etterretningsvirksomhet
Globalt står vi overfor et komplekst og dynamisk sikkerhetspolitisk bilde. Store endringer både internt i enkelte land og i styrkeforholdet mellom land øker usikkerheten, og dermed også behovet for mer og bedre etterretning. Flere stater enn tidligere bruker store ressurser på å tilegne seg informasjon og kunnskap som kan forbedre deres økonomiske utvikling, militær teknologi og militære beredskap. Etterretningstjenestene har en sentral rolle i flere land, som effektive redskaper for å kunne nå strategiske politiske målsettinger. De statene som i dag utfører den mest alvorlige etterretningen mot Norge, er stater som bruker store ressurser på sine etterretningstjenester.
Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Når norske borgere utsettes for fremmed etterretning, skjer det ofte innledningsvis i møte med diplomater, handelsrepresentanter, fagspesialister eller journalister. Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg slik informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser. Informasjon fra menneskelige kilder er fortsatt den foretrukne innhentingsmetoden, men denne kombineres med andre metoder, blant annet innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Vi forventer at etterretningen mot Norge og norske interesser vil preges av tre hovedtrekk.
For det første vil hovedtyngden av etterretningsvirksomheten rettet mot norske interesser fortsatt konsentrere seg om tradisjonelle temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål og politiske prosesser og beslutninger knyttet til disse. For det andre forventer vi et økende fokus mot norsk forskning og utvikling av sivil og militær høyteknologi. For det tredje vil fremmede staters etterretningstjenester fortsatt styrke sin kapasitet til data- og internettbasert etterretning mot norske interesser.
Tradisjonelle etterretningsmål
Norges geografiske plassering har historisk sett gjort oss til et interessant etterretningsmål militært og politisk. Dette gjelder fortsatt. Enkelte lands etterretningstjenester foretar også i dag en kontinuerlig og detaljert kartlegging av det norske forsvaret og norsk sikkerhet og beredskap. Norsk NATO-medlemskap, Norges relasjon til EU, samarbeidet med Russland og USA og deltagelse i Arktisk råd, er samarbeidsrelasjoner som fortsatt er av etterretningsmessig interesse.
Enkelte stater arbeider kontinuerlig for å svekke norske myndigheter og selvstendige organisasjoners arbeid for menneskerettigheter i andre land. De forsøker også å kartlegge og dempe politisk dissidentaktivitet som springer ut fra ulike eksilmiljøer her i landet.
Fremmede etterretningstjenester kartlegger norske politiske prosesser og forhandlingsstandpunkter. Beslutninger som fattes i Norge kan få betydelige økonomiske, politiske og forsvarsrelaterte ringvirkninger i andre stater. For å påvirke disse arbeider tjenestene aktivt her i landet for å påvirke beslutningstagere og dermed også beslutningsprosesser. Aktiviteten rettes ikke bare mot politikere og byråkrater. Etterretningstjenestene fokuserer også på interesseorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre som direkte eller indirekte er premissleverandører i politiske prosesser.
I årene som kommer forventer vi et forsterket etterretningsfokus mot norske politiske prosesser, særlig knyttet til Nordområdene og Svalbard. Den økende internasjonale oppmerksomheten knyttet til mulighetene for ressursutvinning i Arktis, gjør øygruppens plassering stadig mer strategisk viktig. Alle som arbeider med problemstillinger relatert til dette området, kan derfor bli utsatt for etterretningsoperasjoner.
Høyteknologi
Norge har spisskompetanse på forskning og utvikling innen olje- og gassteknologi generelt, og særlig under arktiske forhold. Dette er kunnskap og kompetanse andre stater søker for å nyttiggjøre seg egne ressurser i fremtiden. Vi forventer derfor at etterretningsaktiviteten på dette feltet vil vedvare.
Enkelte av de statene som er mest aktive i etterretningen mot Norge har iverksatt militære opprustnings- og moderniseringsprogrammer. Norge ligger langt fremme innenfor nisjer av militær høyteknologi, men også deler av sivil høyteknologi som kan ha militær anvendelse. Eksempler på det siste finnes blant annet innenfor nano-, bio- og mobilteknologi. Også her må vi forvente en stadig mer systematisk og effektiv fremmed etterretningsvirksomhet. Et nyere trekk i etterretningen mot høyteknologi er enkelte etterretningstjenesters utilbørlige press mot studenter og forskere for å utlevere forskningsresultater til hjemlandet, nettopp for å styrke egen forskning og utvikling.
Økt kapasitet
Utenlandske etterretningstjenester videreutvikler kontinuerlig egen kapasitet når det gjelder data- og internettbasert etterretning. Den pågående kapasitetsutviklingen innenfor datanettverksoperasjoner vil gjøre slike angrep mer systematiske og effektive. Angrepene vil også i økt grad utnytte svakheter i våre systemer. Vi må også forvente mer sofistikert programvare, som blant annet etterlater færre spor. Det er derfor en fare for at fremmede etterretningstjenesters data- og internettbaserte etterretning vil kunne ramme norske etterretningsmål hardere.
Informasjonssikkerhet har lav prioritet i mange norske statlige og private institusjoner. Få norske bedrifter har sikkerhetsrutiner for hvordan sensitiv informasjon skal håndteres. I tillegg behandles, utvikles og kommuniseres svært mye sensitiv informasjon nå elektronisk. Vitale
