Sentrale deler av infrastrukturen i Norge, som for eksempel strømforsyningen, styres digitalt. I flere år
har det vært kjent at enkelte stater arbeider med å utvikle en evne til å ramme andre lands infrastruktur
gjennom datanettver ksoperasjoner. Det er lite sannsynlig at Norge skal bli utsatt for denne typen digitale
angrep de nærmeste årene. Vi kan imidlertid indirekte bli rammet som følge av datanettverksoperasjoner
mot en annen stat. Slike angrep kan være vanskelige å avgrense geografisk. I tillegg kan det at kritisk
infrastruktur i andre land rammes, også få negative konsekvenser her i landet.
Markedet for kjøp, salg og utveksling av skjermingsverdig og gradert informasjon har vokst betydelig de siste årene. Omfattende og organiserte lekkasjer gjør det enklere for andre lands etterretningstjenester å samle skjermingsverdig informasjon. Medias bruk av slik informasjon bidrar til å legitimere markedet. Ettersom media og andre aktører velger å bruke slik informasjon, er det grunn til å forvente at virksomheten vil bre om seg og at terskelen for å spre gradert eller sensitiv informasjon reduseres.
Enkelte stater, som er kjent for å begrense sine borgeres demokratiske rettigheter, overvåker personer bosatt i Norge for å få informasjon om eksilmiljøer og regimefiendtlig aktivitet. Dette gjør de blant annet ved å infiltrere flyktning- og eksilmiljøer, og overvåke grupper og enkeltpersoner via Internett og mobiltelefon. Slik over våkning følges i mange tilfeller av trusler eller sanksjoner mot personen det gjelder eller familien i opprinnelseslandet. Vi ser i noen tilfeller at hendelser i hjemlandet fører til intensivert overvåkning i Norge.
Etterretningsmetoder
Andre staters etterretningstjenester rår i dag over store ressurser og et bredt spekter av metoder. Flere staters etterretningstjenester har betydelig avlyttingskapasitet i Norge. Datanettverksoperasjoner har bidratt til å effektivisere tjenestenes forsøk på å skaffe skjermingsverdig informasjon fra norske private og offentlige aktører. Vi forventer at datanettverksoperasjoner vil bli en stadig viktigere metode i andre staters etterretning mot Norge og norske interesser.
Cyberetterretning erstatter imidlertid ikke tradisjonell etterretningsvirksomhet. Den er et redskap som kommer i tillegg til tradisjonell virksomhet. Etterretningstjenester opererer derfor fortsatt i Norge under dekke av å være diplomater, journalister, forskere og næringslivsaktører. Under slike dekker forsøker etterretningspersonellet å infiltrere institusjoner og miljøer eller å etablere fortrolige forretningsrelasjoner og vennskap med relevante personer. De tilbyr gaver og tjenester eller forsøker utpressing og tvang for å få tilgang til skjermingsverdig informasjon. Enkelte etterretningstjenester utsetter også utflyttede landsmenn som jobber i relevante stillinger for et utilbørlig press under henvisning til lojalitet og plikt overfor hjemlandet. Vi registrerer i tillegg at norske borgere utsettes for etterretningsaktivitet under opphold i utlandet.
