Side:PSTs trusselvurdering 2010.djvu/8

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


ETTERRETNINGSVIRKSOMHET MOT NORGE OG NORSKE INTERESSER

Etterretningsaktiviteten i og mot Norge er fortsatt høy. En rekke staters etterretningstjenester innhenter informasjon om ulike forhold i Norge, og flere har stasjonert etterretningspersonell her. Aktiviteten mot Norge er på samme nivå som i mange andre land i Europa.

Etterretning er målrettet innhenting og bearbeiding av informasjon for å gi et forbedret beslutningsgrunnlag for politiske og militære beslutningstakere. Stater driver etterretningsvirksomhet mot hverandre i den hensikt å fremme og beskytte egne strategiske interesser, ofte på bekostning av andres. Det er denne skadelige etterretningsvirksomheten i Norge som er PSTs ansvarsområde. Mange stater bruker betydelige ressurser på sine etterretningstjenester og legger stor vekt på informasjonen som disse tjenestene genererer.

Status - etterretningsaktivitet rettet mot norske interesser

Norges ressurser, teknologi og geografiske plassering er av strategisk interesse for flere stater. Som NATO-medlem og deltager i NATOs internasjonale operasjoner er vi en del av et sikkerhets- og forsvars-politisk samarbeid som gjør oss interessante for enkelte etterretningstjenester.

Utenlandske etterretningstjenesters interesse for NATO ble demonstrert våren 2009 gjennom domfellelsen av tidligere leder av Estlands nasjonale sikkerhetsmyndighet (2001-2006), Herman Simm. Han skal over flere år blant annet ha innhentet og overlevert gradert NATO-informasjon til en utenlandsk etterretningstjeneste. Simm hadde i embeds medfør kontakt med personer i Norge. Saken viser at etterretningstjenester er langsiktige, kreative og grundige i sin virksomhet.

Etterretningstjenester viser stor interesse for energirelaterte spørsmål og avansert teknologi. Norge har betydelige energiressurser, og nordområdene er et viktig utenrikspolitisk satsingsområde for den norske regjeringen. PST registrerer i dag størst etterretningsvirksomhet innenfor for valtningen av olje- og gassressursene i nordområdene.

Flere stater står bak flyktningspionasje i Norge. Formålet med denne virksomheten er først og fremst å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. Enkelte stater bruker terrorbekjempelse som påskudd for å gjennomføre etterretningsvirksomhet mot innvandrermiljøer i Norge. Slik spionasje kan skape frykt og uro hos personer som bor i Norge. Dette kan også få negative konsekvenser for personer som befinner seg i hjemlandet. Mye tyder på at flyktningspionasjen som pågår i Norge, ikke anmeldes eller rapporteres til norske myndigheter. Det kan derfor være store mangler i vår kunnskap om denne trusselen. Av frykt for represalier fra hjemlandets regime og en medbrakt mistillit til politi- og sikkerhetstjenester kan enkeltpersoner avstå fra å rapportere om den virksomheten de utsettes for.

Vurdering av fremtidig utvikling

Utenlandsk etterretningsaktivitet i Norge og mot norske interesser vil fortsatt være høy i 2010. Politiske beslutningsprosesser har tradisjonelt vært et prioritert mål, og PST forventer at forhold knyttet til nordområdene som utenrikspolitisk satsingsområde vil være særlig utsatt. Etterretningsvirksomhet vil for eksempel rettes mot uavkla te juridiske spørsmål i området, slik