henvendelser, med utgangspunkt i politikeres engasjement innenfor blant annet skatte- og avgiftspolitikken, samferdselspolitikken samt helse- og sosialpolitikken. PST ser med spesiell bekymring på en gruppe aktører som fremsetter trusler i forbindelse med politiske eller forvaltningsmessige vedtak i enkeltsaker. Dette gjelder særlig saker knyttet til asyl- og innvandringspolitikken, der traumatiserte asylsøkere med psykiske lidelser som får avslag på søknaden, i påvente av utvisning kan utgjøre en potensiell trussel for myndighetspersoner i Norge.
Det er ingen indikasjoner på at det generelle trusselbildet rundt norske myndighetspersoner vil endres vesentlig i tiden fremover. Der er imidlertid usikkerhet knyttet til trusselbildet rundt enkelte myndighetspersoner, og nye trusler kan oppstå uten forvarsel. I tillegg må forebyggende virksomhet ta høyde for at personer, som ønsker å ramme myndighetspersoner, ikke nødvendigvis tilkjennegir sin intensjon før de handler, og således kan de være ukjente både for politiet og PST.
Masseødeleggelsesvåpen
På lik linje med øvrige land i Europa er norske bedrifter og forskningsinstitusjoner mål for stater som ønsker å skaffe til veie produkter, teknologi og kunnskap til bruk i utvikling av kjernevåpen. Det er gjort forsøk på skjulte oppkjøp fra norske bedrifter til våpenprogram til fremmede stater som har eller kan utvikle kjernevåpen.
Enkelte ikke-statlige grupper har uttrykt ønske om å skaffe masseødeleggelsesmidler. Ikke- statlige aktører antas imidlertid å ha liten kapasitet til å gjennomføre massedrapsaksjoner med slike midler. Sannsynligvis har ingen ikke-statlige aktør i dag nødvendig kapasitet til å utvikle kjernevåpen. Det er imidlertid urovekkende at enkelte stater som har lyktes i å utvikle kjernevåpen, kan representere en potensiell kilde til spredning av slik kapasitet til ikke-statlige aktører.
