Side:PSTs trusselvurdering 2004.djvu/3

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
4. Etterretningsvirksomhet

En rekke forhold gjør Norge interessant for andre lands etterretningstjenester. Norge forvalter store naturressurser, er teknologisk langt fremme blant annet innen petroleumssektoren, engasjerer seg internasjonalt politisk så vel som militært, og er dessuten tilholdssted for personer og miljøer fra en rekke konfliktområder.

Den mest omfattende aktiviteten utøves av etterretningsoffiserer som opererer under dekke av diplomatisk virksomhet, offisielle oppdrag eller annen legal representasjon. Offiserene har god skolering, behersker flere fremmedspråk, fremstår som interessante samtalepartnere og er meget dyktige i sine dekkstillinger.

Etterretningsoffiserenes arbeid rettes i stor grad mot norske borgere, og deres mål er som oftest å etablere personlige relasjoner som derigjennom kan tjene etterretningsformål. I sin informasjonsinnhenting henvender offiserene seg blant annet til en rekke offentlige organer, departementer, politiske institusjoner, bedrifter, finansinstitusjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner samt humanitære organisasjoner. Enkelte lands etterretningstjenester er også engasjert i flyktningespionasje. Det er grunn til å tro at etterretningsvirksomheten mot norske interesser fortsatt vil være på et høyt nivå.

5. Spredning av masseødeleggelsesvåpen

Trusselen om spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler har tradisjonelt vært fokusert på staters programmer for slike våpen. De senere årene har det imidlertid også blitt et stadig større internasjonalt fokus på ikke-statlige aktørers interesse og mulige intensjon om bruk av masseødeleggelsesvåpen i terroraksjoner.

De internasjonale eksportkontrollregimene har som målsetting å hindre ulovlig handel med utstyr relevant for produksjon av masseødeleggelsesvåpen. De kontrollmekanismene som er iverksatt har ført til at oppkjøpene av teknologi har blitt stadig mer fordekt og sofistikert. Bruk av mellommenn, frontfirmaer, falske sluttbrukererklæringer, transittland, forsendelsesmetoder via frihavner og tollfrie soner, er utbredt. En eksportør kan således

handle i god tro uten å være klar over at teknologien vil kunne bli brukt til våpenformål.

3