- aksjonene er basert på bruk av enkle og konvensjonelle metoder, så som bruk av biler, bomber, håndvåpen og håndgranater
- det er hovedsakelig benyttet selvmordsaksjonister, alene, flere sammen, eller i kombinasjon med bevæpnet personell, for å sikre et vellykket utfall
- aksjonene har båret preg av høy presisjon og har vært godt planlagt og koordinert
Al-Qaidas virksomhet er videre preget av langsiktighet, tålmodighet og utholdenhet. Operasjonsgrupper har ved flere anledninger vist at de har tid til å vente med aksjoner, enkelte ganger over flere år, til sjansene for å lykkes er størst mulig. Ekstrem islamisme representerer fremdeles en betydelig trussel mot den internasjonale sikkerheten, og nye terroraksjoner må forventes også utover i 2004.
Begrepet politisk ekstremisme viser til aksepten for og bruken av vold som middel for å oppnå politiske mål. I Norge eksisterer flere organisasjoner, grupper og miljøer som benytter seg av vold, tvang eller trusler for å fremme et politisk syn eller konkrete saker. Deres virksomhet og metodebruk bidrar til å skape frykt og utrygghet.
Aktivitetsnivået i deler av det høyreekstreme miljøet har vært vesentlig høyere i 2003 enn i 2002. Flere grupper har jobbet målrettet for å rekruttere nye medlemmer, og det forventes at denne rekrutteringsvirksomheten vil fortsette også i 2004. Et fellestrekk hos de fleste gruppene med hensyn til ideologi, er at de er rasistiske, antisemittiske og anti-statlige. De har et positivt syn på bruk av vold som virkemiddel, og enkelte miljøer har gjennomført øvelser med et militært preg.
I tillegg til de høyreekstreme miljøene, finnes det også andre ekstreme grupper som kan true med og gjennomføre voldelige aksjoner. Dette gjelder i særlig grad voldelige autonome grupper og voldelige dyrevernere.
Trusler mot myndighetspersoner som kongefamilien, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter fremsettes jevnlig fra ulike aktører. Et eksempel på slike aktører er mentalt forstyrrede personer. Trusler fra slike personer mot medlemmer av kongefamilien er ofte av mer permanent karakter, mens øvrige myndighetspersoner er utsatt for mer
saksrelaterte og tidsbegrensede trusler.
