Side:Oslos historie.pdf/22

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

n

KRISTIANIAS

HISTORIE

baat i disse fjerne tider. 1 Like i nærheten av Torshovjordet, i Dæleneng gaten, er det nu gjort et endda merkeligére fund fra den samme tid — en hel mængde redskaper, bl. a. ca. 40 økser av »Nøstvettypen«,2 flint stykker i massevis, mere eller mindre bearbeidet, slipestensstumper, østers skaller og rester av et ildsted, tydelige vidnesbyrd om, at her har været en fast boplads for mennesker. Fundet i Dælenenggaten er gjort nogen meter lavere end det paa Torshovj ordet, men i en noksaa brat bakke, hvor det kan ha glidd en del, og det lar sig derfor ikke gjøre at beregne strand linjen nøiagtig efter det. Vi vet altsaa nu at det i denne fjerne tid — tapestiden som geologene sier, Nøstvettiden efter arkeologenes uttryksmaate — har bodd mennesker ved bunden av Kristianiafjorden, at det ikke bare var tilfældige, flakkende jægere, som vi maatte tro efter tidligere fund. Men de bodde rigtignok ikke der hvor siden Oslo og (størsteparten av) Kristiania blev bygget; for det laa dengang under vand; og det kan ikke ha været mange av dem; — naar strandlinjen gik saa høit oppe som omtrent Smestad— Diakonhjemmet—Torshov—Tøien station—Bryn station, saa gik jo ogsaa meget av det bedste av bygden væk. Og først ved slutten av Nøstvet tiden — efter en rimelig beregning for ca. 7000 aar siden eller henved 5000 aar før Kristi fødsel — da den yngre nordiske stenalder begyndte, fik bygdene ved bunden av Kristianiafj orden en nævneværdig befolkning.3 Som kartet viser falder disse bygdene i to deler: Aker, og Bærum og Asker, som forresten ikke er meget skarpt skilt fra hverandre. Derimot skiller de sig ganske skarpt ut fra Follo-bygdene, fra Romerike og Ringe rike, fra Lier og bygdene ved Drammensfj orden, ved übebyggede mellem strækninger; mindsttydelig er skillet over mot Drammensfj orden og Lier. De samme karakteristiske træk, som har sin rot i selve de topografiske forhold, viser fundene fra de følgende arkeologiske perioder, bronsealder og jernalder, som forøvrig ikke har stort at lære os utover det, vi alt har skissert for landet i det hele. Navnlig fra selve den egentlige fjordbunden er fundene langt færre end de burde være ifølge bygdens utvilsomme rigdom og forholdsvis tætte bebyggelse. Men det kommer ikke av, at der i Se Oldtiden IX (1920) s. 130—141. 2 Det aeldste og største fund fra denne perioden, fra den ældste bebyggelses tid, er gjort paa gaarden Nøstvet i Aas, ved bunden av Bundefjorden, og efter den har sideri hele gruppen av disse fund faat navn. Der er siden fundet adskillige bopladser og enkeltgjenstande fra Nøstvettiden, især i Smaalenene og i Sande i Jarlsberg. Ogsaa ved Slemdal i Aker er det gjort et enkelt Nøstvetfund. 3 Endnu ved denne tiden stod sjøen adskillig høiere end nu, og først mot slutten av bronse alderen kan man anta at landet omkring bunden av Kristianiafjorden hadde hævet sig saa høit som til den nuværende strandlinjen.

10