Denne siden er korrekturlest
altså ikke annet, en hvad de for en god del allerede har begynt på, — og hvad fölgelig det almennordiske krav kun vilde komme til yderligere at fremskynde.
De innrömmelser, som fra norsk og dansk side kunde göres, vilde omtrent være fölgende:
- almen bruk av de latinske bokstaver;
- opgivelse av de stummer e’er samt av dobbelt e, i og u som uttryk for selvlydens længde;
- opgivelse av de store forbokstaver, undtagen i egennavn og efter punktum;
- ombytning av c, ch, q, x og tildels g mot k som tegn for lyden k;
- ombytning av c, z, x, ps og t mot s som tegn for lyden s;
- ombytning av ph og v mot f som tegn for lyden f, samt av f mot v som tegn for lyden v (nemlig ordet „af“ og i en del egennavn: Olaf, Alf, Kalf o. s. v.);
- ombytning av th mot t som tegn for lyden t;
- ombytning av i mot j i de såkalte tvelyd;
- ombytning av aa mot å som tegn for lyden å;
- utslettelse av j efter g og k forved blöt selvlyd (gerne, kær, skære);
- utslettelse av d efter l og n, hvor den både har uttalen og oprinnelsen imot sig (kalle, svennen). Likeså av andre stumme d’er og t’er (pidsk, kydsk, milits);
- opgivelse av den i talemålet utdöde flertalsform i utsagnsordene.
