Side:Om pronomen relativum.djvu/4

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
m. f. n. m. f. n. m. f. n.
Oldhöitydsk: der diu ell. siu das hwer m. & f. hwas í, inflex. (der diu das)
Oldnorsk: sa su þat (hvar) hvat is, jas, es ell. er (sem)
eller sjá sjá (þjat?) inflex.
Angelsachsisk: se sëo þät hwa hwät (se sëo þät)
Engelsk: this that who what (who that el. which)
Höitydsk: der die das wer was (der die das)
Hollandsk: die, m. & f. dat wie, m. & f. wat (die dat)
hij sij het (pers.) (wie wat)
Oldslavisk: t’ ta to kui kaja koe iǵe jaǵa jaǵe
Russisk: шошь ша шо кошо́рій кошо́рая кошо́рое (кошо́рій кошо́рая кошо́рое)
Polsk: ten ta to który która które (który która które
kto
Böhmisk: ten ta to kdo co (který která které)
Slovenisk: ti ta to káki káka káko (ki inflexib.)
Litthauisk: tas kas (kas)
Lettisk: tas ta kas (kas)
Norske Dialecter: han ho da ell.  kvær, kvem, kva, kem, kvann, ell. kvenn el. ken m. & f. kvæ (som, so ell. saa, inflex.)

Man seer heraf, at Sanskrit, Zend og Græsk have vedligeholdt sit Relativ fuldstændigt, Gotisk, Oldhöitydsk og Oldnorsk mindre fuldstændigt; de slaviske Sprog og det Latinske (samt de yngre romaniske Sprog) have gjort Laan i Interrogativclassen; det Andelsachsiske, Oldhöitydske og yngre germaniske Sprog have gjort Laan i Demonstrativclassen, for at betegne de relative Begreb.

Hvad det oldnorske og de ældre germaniske Relativer betræffer, da kan man i dem næppe miskjende en fælleds Oprindelse med de tilsvarende i Sanskrit og Zend. Her er Relativstammen i, hvoraf Pronominet ved Suffixer danner Genera, Numeri og Casus. I Oldnorsk maa Stammen ogsaa have været i, med Nominativendelse is ell. jas, hvilke Former findes paa nordiske Runestene. Men Nominativsuffixet s, der i Græsk, Latin og Gotisk har vedligeholdt sig uforandret, gik i Oldnorsk senere over til r, og ifölge heraf blev is til ir, og jas eller es til er. At Nominativendelsen saaledes ligesom forstenes, er ikke uden Analogier saavel i vort Oldsprog som i flere nyere Sprog. Beviserne vil jeg her forbigaae, da jeg har anfört dem i et andet Værk, som er under Pressen.