Hopp til innhold

Side:Olaf Bull - Stjernerne.djvu/47

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

SUB ROSA

Men da ved midnatstid desværre
det lys gik ut — før ham — med et,
var det et stjerneskud, min herre,
som ikke faldt mig ganske let!

For ogsaa vi fra gatens stene,
kan faa en høist ubændig lyst
at være kongelig alene
om den, man nærer ved sit bryst!

«Din fule frister! Styggen, styggen!»,
saan steg mot himmelen min dom!
Saa krøp jeg længer ind i skyggen,
og tok en buss, til knegten kom!

En jovial og fet forfører,
som sudde paa en svær cigar!
En af de værste — amatører,
som kanske hovedstaden har!

Jeg tænkte: Ska’ du la det skure?
Men hjertet skrek: Din store stut!
Nei, gi ham en paa agenturet,
saa skal du se, han sælger ut!

49