Hopp til innhold

Side:Olaf Bull - Stjernerne.djvu/45

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

SUB ROSA

Franciska hadde vært frimodig:
Hun var i vaande for sit kjøn!
(Aa, herregud, hvis De forstod, De,
hvor sand oprigtighet er skjøn!)

Og alt jeg bad og bønfaldt jenten,
saa endte Sisken med at si,
hun mottog Generalagenten
paa kottet hjemme klokken ti!

De! Da jeg hørte hans bestilling,
tænk Dem saa rart — da blev jeg rørt!
Min herre, var jeg værdt en skilling,
om jeg forbød en proper flirt!?

Nei, nei, og atter nei! Jeg ga mig!
Og Sisken gik og kvelden kom!
Men tror De da, jeg gik og la mig,
saa faar De sandelig tro om!

Jeg drev og drak til henved elve —
ja, samme most, jeg nyter nu!
Da blev jeg mørk, tok til at skjælve!
Mit blik skjøt ild — jeg blev jalu!

47