Hopp til innhold

Side:Olaf Bull - Stjernerne.djvu/103

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

ARS LONGA —

og blande væggens marmoraarer
med nye, underlige træk:
En flygtig flod av kolde taarer,
som fort glir væk!

* * *

Saa knæler jeg, som ørkenmunken,
med fingrer boret i mit syn,
til sjælens dybder sammensunken
bak trætte bryn!

For jeg forstaar, mit blik er splintet —
min hang at se hver livets form
i høit og haardt relief mot intet,
dét er mia orm!

Men rundt om ormen gror et Eden
av blændende chimæretrær,
og ved et underverk blir leden
til lykke dér!

* * *

105