Side:Olaf Bull - Nye digte.djvu/89

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


„Hvad skal gjøres! Slaa sig sol af stenen!
„Siden skrape stenen skarp og glatt!
„Veide vildt i hulen og af grenen.
„Flette sig en hytte i et kratt!“
— — — — — — — — — — —

Og fra dybets dyp, som var besværget
suste skoddens skrækkelige svøp
i uhyre slyngninger om bjærget
der jeg snudde mig i angst og løp.

Og jeg faldt og kløv, og hørte susen
af en tusenbrystet jættebælg,
som om hundred-tusende aartusen
strømmet iskoldt fra et Ymer-svælg — —

Rædslen vinged mig; men midt i bakken
brast jeg braat og hulkende i knæ;
for en finger pekte mig i nakken, —
alting bleknet, hvidnet — det var sne!