Side:Olaf Bull - Nye digte.djvu/30

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


„Reinen er ramm inat! Det bruser bra.
Maanen er tændt i sør bag Sølenstenen!“
Nu blir den kaut og gromm og snuser gla’
ned i et grønligt brudd i aspegrenen:
„Samme staahei i aar! Jeg véd det nok!
Knopper af gult og grønt! De er derinde!
Underlig rart, at slig en fager flok
ligger i hi i saan en vindtør pinde!“