Denne siden er ikke korrekturlest
ARTUR ELLER HÆVNEN
Ja, denne høist beundrede bedaarer,
han var, bak alle sine ædle miner,
og mundens varmt serafiske kontur,
en graadig, passioneret pikepiner,
som lædsket sig, betat, i vore taarer —
— men mamma, hvor vi snøt ham, efter tur!
han var, bak alle sine ædle miner,
og mundens varmt serafiske kontur,
en graadig, passioneret pikepiner,
som lædsket sig, betat, i vore taarer —
— men mamma, hvor vi snøt ham, efter tur!
61