Hopp til innhold

Side:Olaf Bull - Metope.djvu/39

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

VIOLER

Ak, jeg har digtet saa mangen en dag,
siden mit digt om dig!
Der er om mit hjerte saa tunge lag,
at ingenting minder mig!

Violerne, Annie, jeg sendte saa nær,
har i en bok jeg gjemt.
Den var gjennem onde aar mig kjær,
til boken og alt blev glemt!

Og jeg som i ungdommen, solberust,
svælget i lykkens svir,
har sittet i mange aar og knust
blomster imot papir!

Saa hændte det, da jeg tok ned en kveld,
et bind af de graa reoler,
at boken gik yndig op af sig selv
ved vore forladte violer!

39