Hopp til innhold

Side:Olaf Bull - Metope.djvu/37

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

PIETÁ

I drømme engang:
Den elskede sitter i solblankt græss,
og jeg, i en luftig og korngul dress,
hviler med hodet i hendes fang —
O, sammen dannet vi, stumme, da,
en ny og en ung Pietá!
— — —
Jeg ser ikke op, jeg føler min fryd —
jeg vet, du er sommer,
jeg drikker din varme,
du minder om reise
mot syd, mot syd — — —
Jeg ser ikke op, for blikket er blindet
af blomstermykhet og blomsterduft —
jeg hviler i valmuer, mais og hvete —
verdner av ungdom, av nyhet, av form
stiger og synker mot ansigtets gyldne hete!

37