Hopp til innhold

Side:Olaf Bull - Metope.djvu/24

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

OVER SKYERNE


din neglebiterbjørn! Lusk af itide!
Hun ender ut paa høsten med at si,
at elskov ikke fins fra hendes side,
men at hun næsten dør af sympathi!

*

Til frokost var hun altid af de sene,
og det var gjerne slik paa afstand, at
jeg skjønte, jeg var lykkeligst alene —
da hamstret jeg af øienkast en skat,
som aldrig rigtig bragtes paa det rene,
naar stævnemgøtet efterpaa blev sat!

Da tok hun stilling, i en tonløs smægten,
og klappet lyngen, dvælende og træg —
hun svaiet kanske lidt i likevægten,
naar stemmen min blev hetere, og steg,
men endte altid med den samme nægten,
og samme blaff i blikket, da det veg!

24