Side:Olaf Bull - Digte 1909.djvu/30

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
GJENNEMSKUET

Hvor skjøn hun sad med sit sænkte blik!
Jeg bøiede hed mig frem —.
Da faldt hendes ord som naalestik:
„Jeg gjennemskuer Dem!“

Og jeg blev kold i mit hede blod —
Hun gjennemskuede mig —?
— og træt forstod jeg, hvad hun forstod,
og vandret vissen min vei.